Hvem skal ta straffen?

I dag så vi Michael Moores film "Fahrenheit 9/11" i Adventuretimene. I denne filmen ser Moore blant annet på grunnlaget og bakgrunnen, eller rettere sagt mangelen på sådan, for angrepet på Irak, og krigshandlingene som fremdeles pågår.

George W. Bush er hovedpersonen i Fahrenheit 9/11, og blir stilt i et veldig dårlig lys. Filmen viser hvordan valget ble fikset, hvordan Bush har vært mer eller mindre ubrukelig hele tiden (stort sett var han på ferie), hvordan han uten grunn angriper Irak, og ikke minst hvordan han reagerer når han får vite at nok et fly har krasjet i WTC — han sitter i en skoleklasse og leser en bok i sju minutter!

Filmen forteller også om skjebnene til soldatene i Irak og deres familier, og dette medfører en del spørsmål:

Hvem skal stilles til ansvar for alle de døde i Irak? Dersom Michael Moore har rett i at begrunnelsene for krigen var løgn, og at økonomiske og politiske motiver var det som lå bak, hvem skal da straffes for drapene på tusenvis av irakere? Og hva med alle de døde amerikanerene?

Steffen Irving skriver følgende på sin nettside:

"I USA vil nok evnen til å se det kriminelle i å drepe tusenvis av irakere uten grunn være forholdsvis lite utbredt. Fremdeles hører man dessverre amerikanere si på TV at krigen var nødvendig for å gjøre USA til en tryggere plass. Vrangforestillingen som ble tredd nedover hodet på innbyggerene lever videre. Hva da med alle de unge amerikanerene som har dødd for en meningsløs sak? Skal en president og regjering som sender sine egne unge menn ut i døden uten hensikt skulle slippe ustraffet? Hvis man kommer fra land som Jugoslavia / Serbia, regnes man som krigsforbryter og stilles for domstolen i Haag. Hvis man derimot kommer fra USA, er tydeligvis denne praksisen akseptabel."

Er dette riktig? Skal de pårørende, i tillegg til å vite at deres kjære har dødd for en meningsløs sak, også måtte leve med at de ansvarlige ikke får noen som helst straff? Skal en mann som har ofret så mange menneskeliv for egen vinning, få fortsette i rollen som verdens mektigste mann?

Marion

Fahrenheit 9/11

20 mars 2003 ble Irak invadert av USA og siden den gang har svært mange irakiske sivile og amerikanske soldater mistet livet.

I følge http://www.iraqbodycount.org/ har 73 713 - 80 333 sivile dødd som et resultat av vold i Irak, mens http://www.globalsecurity.org/military/ops/iraq_casualties.htm skriver at 3846 amerikanske soldater har mistet livet. Disse tallene varierer imidlertid noe fra nettside til nettside.

I klassen i dag så vi Michael Moores film Fahrenheit 9/11, en film der han er svært kritisk til krigen i Irak og President Bush.

Michael Moore tar blant annet med seg en hjemvendt Irak-soldat til Capitol Hill og forsøker å få politikere i representantnes hus til å verve sine egen barn til krigen. Dette er det selvfølgelig ingen av dem som vil. De har kanskje vært med å stemme for krigen i Irak, men vil ikke at deres egen familie skal delta, men heller at andre skal kjempe krigen og ofre seg for dem. I filmen blir det poengtert at det ofte er de fattige og mindre heldige i samfunnet som gjør nettopp det.

For meg er dette veldig feil. Jeg synes at de som er med og tar slike avgjørelser også burde være med å gjennomføre de, ikke bare overlate alt til andre. Det burde ikke være slik at det bare er de som ikke selv har politisk makt i samfunnet som må gå i krigen. Akkuratt dette var noe av det jeg la mest merke til i filmen.

Anne Ragnhild

London!

Ja, da har vi vært på vår første utenlandstur med Adventure!

Planen var egentlig en litt lengre Londontur etter høstferien, men etter press fra de mange trønderne i klassen ble vi alle overbevist om at en endagstur til London for å se Chelsea - Rosenborg var mye bedre..(!)

Så klokken 05.15 tirsdags morgen var vi alle på plass i skolens minibuss..(noen mer morgenfriske enn andre), og satte kursen mot Torp flyplass.

Der presset vi oss sammen på et trangt Ryanairfly og dro avsted til London.

Vel fremme i London var det tid for sightseeing!

På kort tid fikk vi sett både Big Ben, London Eye og Buckingham Palace.

Etter sightseeingen var det tid for SHOPPING! Stort sett hele gjengen stormet mot Oxford Street og Topshop. Der stresset vi rundt i et par timer, før vi delte oss, noen skulle på fotballkamp og noen på musikal.

Etter kampen og musikalen var det tid for å dra til hotellet, og gjøre oss klar for en tidlig hjemreise neste morgen. Alle var enig om at vi hadde hatt en flott, men hektisk dag i London!

Sigmund, Karoline, Marion og Madelene

Buckingham Palace

"Fångad av en stormvind!"

BIG BEN!

Hanne, Madelene og Ragnhild